Sørøysundgáfti
-
Å sy og ta ibruk sjøsamekofta, har for meg vært en del av helingsprosessen på reisen tilbake til mine samiske røtter.
Og kofta mi, den måtte tilhøre Sørøysundet.
Over et tiår etter at jeg, full av høytid og ærefrykt, kunne trekke mi ega gáfti over hodet, har hver eneste kofte sin egen historie. Magien har ikke gitt seg, og jeg elsker det.
Kofta til høyre var ikke noe unntak:
-Det er utrolig flott å være vitne til at ungdom fra sjøsamiske områder, tar i bruk kofta med den største selvfølgelighet. Men jeg må innrømme at jeg får en egen følelse av høytid når noen i generasjonen før meg, sprenger disse usynlige grensene.
Ringen blir på en måte sluttet - det samiske har allikekevel ikke hoppet over en eneste generasjon. Det har bare hatt en liten pause...
Historisk bakteppe
Foto: eier André Larsen
I Sørøysundet var herregáfti ubrutt i bruk helt frem til midt på 1950-tallet. En av de aller siste brukerne var Voastit-Niilas,
Nils Andersen, kjøpmann på Eidvågeidet på Seiland. På bildet holder han tale for kongen i forbindelse med frigjøringen, i Trondheim i 1947.
Dagens herregáfti fra området ble tatt i bruk igjen på 1990-tallet. Med bakgrunn i historisk materiale, deriblant bildet av Voastit-Niilas, og muntlig fortelling, ble kofta sydd opp igjen på et kurs i 1994.
Kofta var dermed ute av bruk i underkant av 40 år.
Denne kofta går i dag under både betegnelse Sørøysundkofta og Seilandskofta.
Herregáfti
Kragen på herregáfti fra Sørøysund pyntes med kledestrimler, trekanter og romber med kråkesølv. Den har særegne kiler øverst på ryggen, og trekanter i holbi. Sørøysundgáfti er er tilnærmet lik herregáfti fra Kvalsund. Forskjellene ligger i enkelte dekorelementer i kragen.
Da jeg sydde denne kofta for første gang, hadde jeg ei av koftene som ble sydd opp i 1994, som utgangspunkt.
Som et personlig element har jeg tatt i bruk steinbitskinn som pynt i nakke, og i dekoren som avslutter halsåpningen.
Gunnar i nysydd Sørøysundgáfti.
Damegáfti
Mi første sjøsamegáfti, med høytid og ærefrykt...
Det sys i dag flere forskjellige damegáfti i gamle Sørøysund kommune. I Rypefjord og på nordre Seiland sys det forskjellige utgaver, og også Kvalsundgáfti og Loppagáfti er i bruk i området. Alle gáftiene sys med utgangspunkt i forskjellig historisk materiale.
Gáftien på blidet over, er tatt i bruk igjen i Rypefjord. Jeg syr i dag Sørøysundgáfti i denne utgaven. Denne første sydde jeg på et kurs i 2007, under kyndig veiledning av Gry Fors. Gáftien ble sydd med utgangspunkt i historiske bilder fra ei bildesamling på Seiland, noen av disse bildene finnes gjengitt i verket Norsk bunadsleksikon.
Ei sprek gáfti for ei sjøsameprinsesse...
Romben i halsåpningen var ikke på herrekofta fra 1994, og jeg har heller ikke sett denne i billedmateriale fra nærområdet. En finner den imidlertid igjen i tegninger fra Gaimard ekspedisjonen sitt besøk på Seiland i 1838.
Romben er både dekorativ og symbolsk, og har en praktisk betydning som jeg har sett nytten av. Jeg har unngått noen skader på kofta med denne forsterkningen - som det jo er. Jeg har derfor valgt å sy den inn når jeg syr Sørøysundkofta, kall det gjerne et personlig element.
Med ullsjal som tilbehør i vinterkulda.
Sommergáfti
Det var en gang ei jente som hadde en drøm, en drøm om ei sommerlett sommergáfti.
Drømmen var lenge i det blå, og med tiden ble drømmen blomsterblå...
Nei, hardt over til realiteten!
Datra ønsker seg sommergáfti. -joda, mamma kan sy.
-til skoleavslutninga i morgen, pliiiiis???
-det var nok vel optimistisk.
Så gikk det en sommer,
en høst, en vinter
en ny vår og en sommer...
Så en vakker dag i juli var den plutselig her
en blomsterblå sommerdrøm :D...
