Mæ å min ájjá
Gradestokken viser rett over null, nysneen ligg på bakken og metrologen truer med kuling. Påkledningen er oljehyre, støvler og gummihansker, og dagens heteste tips e –å varme fingran i gryta når dæm blir fråssn – eller helst før.
Det e sistikurs på Mearrasiida...
Det e sistikurs på Mearrasiida, og dyktige Pia Jannok er læremester. Med sikker hånd geleide ho oss gjennom prosessen fra avhåra råskinn til ferdig garvet sisti.
En telefonsamtale med min eanni trekker en allerede nydelig opplevelse, helt helt nær. Et uventa bainn trækkes mellom mæ å min ájjá, og håndtverket kryp helt inn i hjærte.
Sisti ostet – mæ å min ájjá
En sann glede å få lære, å gjøre.
Å historien kommer, om min ájjá
som garva skinn i kjellern.
Skinn til komaga, sir eanni
Ser han fårr mæ, over stampen med
mørkebrunt ostučáhci, oppmerksom i
øyeblikket, - e det kvitna, vainne?
Ikke nåkk.
I bevægelse igjen, vannet, skinnet,
inn i rytmen, myke bevegelsa.
Gjentaganes, evig.
Kjente han også å roen, blei henta
bort i tankerækka, ut av værdagen?
Reiste han kanskje de syv hav – dær i
kjellern, min ájjá?
Kjente han bare på den stille roen.
Tilfredsheta når skrapa jobbe
me’ dæ. Ser hinna krølle sæ å slippe
skinnet, litt og litt, fårr bestæmte tak
me nyslipt redskap.
Blir ligganes som ei mørkgyllen åra der
stålet slipp.
Styrken i skinnet, i sisti, forundre.
Godt å kjenne på, å eie. Arven som
føres videre.
Stærke sena som bitt åss sammen,
eanni, mæ å min ájjá.
Bitte åss sammen åver
fortidas hårdhet. Som ikke får
knække, men bearbeides og mykens til
seig styrke.
Dyrebart, vakkert.
Tilfreds <3
- 08/11 Mæ å min ájjá
- 05/12 Luhkka i mørketid
- 28/09 Så ble det tid for Áltágáfti
- 30/01 Vargsundkofta altså
- 20/01 Komagbandmønster fra Torskefjord på Kvaløya
- 28/05 Grinda mi <3
- 28/05 En kulturskatt eller to...
- 12/12 Ei ny sørøysundkofte har funnet veien hjem
- 23/09 Luhkka for salg
- 05/02 Lysende luhkka for tøffinger
- 06/12 Ei kofte for ei sjøsameprinsesse
- 26/11 Luhkka i andre farger